Tilbake til Selvmordsparadigmets innholdsfortegnelse.

 

 

Religion, etikk og naturvitenskap (utdrag)

 

The Holy Koran tells us: “Be conscious of God and speak always the truth.”

-- Barack Obama

 

Sannheten skal sette dere fri.

-- Jesus

 

Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!

-- Paulus

 

 

Motivasjon

Betraktninger omkring etikk og moral er helt sentrale i dette essayet. En viktig grunn til at det er nødvendig å ta et grunnleggende oppgjør med multikulturalisme og antirasisme, er nettopp at disse tankestrømningene befinner seg i en etisk hengemyr av løgn og virkelighetsfornekelse, samt at de i praksis gir seg en rekke moralsk forkastelige utslag. En særlig interessant indikasjon på at antirasistene har alvorlige skader på sine moralske kompass, er at de har gjort det til en av sine paradegrener å stemple meningsmotstandere som rasister, nazister eller fascister (se f.eks. Guillou 2010). Vi trenger et nytt paradigme som ikke er moralsk korrupt, og som faktisk fremmer menneskeverd og menneskerettigheter, ikke bare i navnet, men også i gavnet. Dette appendikset drøfter viktige prinsipper som må ligge til grunn for noe slikt.

 

 

[...]

<Du må kjøpe Selvmordsparadigmet for å lese dette appendikset i sin helhet>

[...]

 

 

Oppsummering og konklusjon

Sammenhengen mellom hvordan verden faktisk er på den ene siden, og hvordan vi mennesker mener at verden bør være på den annen, er komplisert, og jeg vil på ingen måte late som om jeg har kommet med en fyldesgjørende drøftelse, langt mindre endelige svar. Likevel mener jeg altså at det er helt klart at vi ikke kan resonnere omkring etikk uten å ta hensyn til hvordan verden faktisk er. Derimot finnes det ingen som helst sammenheng i motsatt retning, altså fra bør til er; å påstå at verden er sånn eller slik fordi dette passer best med vår moralske intuisjon, er selvsagt intet annet enn sludder og pølsevev fra ende til annen, og går altså under betegnelsen den moralistiske feilslutning. Når denne feilslutningen i praksis er nokså vanlig, skyldes det formodentlig at folk har et inderlig ønske om at verden skal være god og at mennesker skal være gode på bunnen. Det er den ikke, og det er vi ikke. Dessuten har vi mennesker sterke drivkrefter for å unngå skyld og skam, og til å skaffe oss fred i sjel og sinn, og ikke minst god samvittighet. Dette gjør at den moralistiske feilslutning i mange situasjoner blir en uimotståelig fristelse.

I takt med at etterkrigsparadigmet har støtt på stadig flere problemer (anomalier) etter hvert som det viser seg at virkeligheten ikke ser ut slik man hele tiden har forutsatt at den skulle og måtte se ut, har dette paradigmet fått stadig flere kjennetegn på å utvikle seg i retning av en fundamentalistisk sekt, gjerne kalt multikulten. Denne kulten utnytter folks lengsel etter hellighet og rettferdighet, og tilbyr sine egne varianter av både helliggjørelse og rettferdiggjørelse. Og akkurat slik det er vanlig i fanatisk-religiøse sammenhenger, forventer presteskapet at medlemmene skal fornekte det deres egne erfaringer forteller dem om virkeligheten, og i stedet holde seg til grunnleggernes åpenbaringer.

 

 

Tilbake til Selvmordsparadigmets innholdsfortegnelse.