Tilbake til Selvmordsparadigmets innholdsfortegnelse.

 

 

Kap 4: Antirasisme kontra vitenskap (utdrag)

 

 

 

Ignorance more frequently begets confidence than does knowledge.

-- Charles Darwin

 

 

All truth passes through 3 stages.
First, it is ridiculed.
Second, it is violently opposed.
Third, it is accepted as being self-evident
.

-- Arthur Schopenhauer

 

 

 

Innledning og motivasjon

I dette kapitlet skal vi særlig se på følgende antirasistiske bøker, utgitt i løpet av de siste tretten årene eller så:

Vi skal dessuten avlegge bøkene til Alain Corcos (1997) og Joseph Graves (2001, 2004) en kort visitt. Dette kapitlet vil gi en rekke eksempler på at det kan være så som så med intellektuell redelighet når ubehagelige sannheter skal bekjempes.

 

 

[...]

<Du må kjøpe Selvmordsparadigmet for å lese dette kapitlet i sin helhet>

[...]

 

 

Antirasisme og kreasjonisme

Antirasistisk litteratur minner ganske mye om skriveriene til de såkalte ung-jord-kreasjonistene (folk som forsøker å gi ’vitenskapelige bevis’ for at jorden og alt liv ble skapt på 6 vanlige 24-timers dager for noen få tusen år siden; på engelsk også kjent som scientific creationism; jf Kitcher 1982). Etter tre hundre siders drøftelse av den mest aktuelle litteraturen, kom professor i vitenskapsfilosofi Michael Ruse til den konklusjon at ung-jord-kreasjonismen var så til de grader intellektuelt korrupt, at det var nødvendig å bruke sterke ord for å videreformidle til leserne hvor ille det faktisk var. Jeg gjengir her et kjent sitat, der jeg har tatt meg den frihet å bytte ut begrepet kreasjonisme med antirasisme (Ruse 1982, side 303):

Dere vet selvfølgelig hvor dere har meg, men la meg være ganske så kategorisk. Jeg er overbevist om at antirasistene tar feil: totalt, fullstendig og absolutt feil. Ja, jeg er villig til å gå lengre enn som så. Det finnes nemlig grader av å ta feil, og antirasistene befinner seg på bunnen av den skalaen. De bruker ethvert tenkelig knep for å rettferdiggjøre sine standpunkter, og noen ganger er de kort og godt uærlige. Antirasismen er ikke bare feilaktig, den er latterlig usannsynlig. Antirasismen er en grotesk parodi på menneskelig tankevirksomhet, ja rett og slett misbruk av menneskelig intelligens. For en troende person representerer antirasismen en forhånelse av Gud.

Og jeg tilføyer for egen regning: en forhånelse av Guds skaperverk. Nå bør man nok være forsiktig med å sette likhetstegn mellom kreasjonisme og antirasisme (Stamos 2008, side 148), men det er likevel ikke til å komme fra at disse to tankeretningene har en del svært påfallende fellestrekk (Rushton 1995, side 27; Levin 1987, side 66 – 67; Troost, 2007; Sailer 2008d). Og særlig er det altså slik at kreasjonister og antirasister har det til felles at de forkaster biologisk innsikt om menneskelig evolusjon fordi de ikke kan godta konsekvensene av denne. Ung-jord-kreasjonistene kan ikke godta at aper og mennesker har felles forfedre, ei heller at jorden er mer enn noen få tusen år gammel, fordi dette, slik de ser det, er uforenlig med tanken om mennesket skapt i Guds bilde, og dessuten uforenlig med en bokstavelig lesning av Bibelen. Antirasister nekter å forholde seg til det faktum at raser og etniske grupper har utviklet seg i parallell gjennom hundrevis eller tusenvis av år, noe som jo nødvendigvis må ha gitt opphav til både fysiske og mentale forskjeller, hvilket er i strid med antirasismens marxistisk inspirerte dogmer om likhet. Begge grupper velter seg i fortielser, fordreininger, ønsketenkning, løgn eller andre former for intellektuell uredelighet for å begrunne sitt syn.[1] Slik for eksempel Stephen Jay Gould gjorde da han skrev at ”det ikke har funnet sted noen biologiske endringer hos mennesker de siste 40 eller 50.000 år” (Chabris 2009).[2]

 

[...]

<Du må kjøpe Selvmordsparadigmet for å lese dette kapitlet i sin helhet>

[...]

Oppsummering og konklusjon

Antirasistisk litteratur viser seg å være et intellektuelt katastrofeområde, men det burde egentlig ikke overraske noen. Når man har satt seg fore å dokumentere en falsk påstand, i dette tilfellet påstanden om at menneskeraser ikke finnes (alternativt at menneskeraser finnes, men at det ikke er noen forskjeller mellom dem), da har man ikke noe annet valg enn å ty til intellektuell uredelighet. Antirasismen er irrasjonell og antivitenskapelig, og dermed også antidemokratisk og inhuman. Antirasismen kan i det lange løp ikke føre til noe annet enn død, ødeleggelse og sivilisatorisk sammenbrudd. Ingen som er tilhenger av demokrati og menneskerettigher, ingen som ønsker en fredelig og mer human verden, ingen ærlig og sannhetssøkende person, kan ha noe med en slik ideologi å gjøre.

 

 

Tilbake til Selvmordsparadigmets innholdsfortegnelse.

 



[1] Merk at den kjente forfatteren Kenan Malik, som ikke aksepterer rase som et biologisk begrep, i forordet til sin bok Strange Fruit skriver at ”antirasisme har blitt en irrasjonell og antivitenskapelig filosofi” (www.kenanmalik.com/papers/strange_fruit_foreword.html).

[2] Det viser seg at også Morgenbladet har funnet grunn til å avlegge denne beryktede uttalelsen en aldri så liten visitt: ”Det er tull og tøys å hevde at evolusjonen skulle ha bråstoppet for 40 000 år siden [hevder Goulds kritikere]. Antropologen John Hawks kaller Goulds standpunkt for vrøvl.” (K. Johansen 2009)