Tilbake til Selvmordsparadigmets innholdsfortegnelse.

 

 

Kap 2: Paradigmer (utdrag)

 

 

Søk sannheten, uansett hvor den måtte føre.

-- Ibn Warraq

 

Ingenting vekker slikt raseri som sanninga.

-- Jon Langdal

 

 

Innledning og motivasjon

Et sentralt konsept for å forstå budskapet i dette essayet, er, som tittelen antyder, paradigme. La oss se på et par aktuelle definisjoner av dette begrepet. Wikipedia[1] sier blant annet følgende:

Paradigme (gresk παράδειγμα, paradeigma) betyr forbilde, mønster, mønstergyldig eksempel. Paradigme blir brukt som betegnelse på særlige regler innenfor vitenskapelige disipliner. Den amerikanske vitenskapshistorikeren Thomas Kuhn definerte «paradigme» som de felles [og ofte uskrevne] spilleregler som samler et forskerkollektiv omkring en bestemt problemløsende, vitenskapelig praksis. Kuhn beskriver den vitenskapelige utviklingen som bestående av ulike faser som leder frem til en brytning mellom etablerte og nye paradigmer, som igjen ender i et paradigmeskifte; en aksept av det nye paradigmet.

The Merriam-Webster Online dictionary[2] definerer ordet paradigme som følger (min uthevelse):

Et filosofisk og teoretisk rammeverk som en vitenskapelig disiplin jobber innenfor, og der teorier, lover og generaliseringer samt eksperimenter som støtter disse, kan formuleres. Mer generelt kan paradigme bety et hvilket som helst filosofisk eller teoretisk rammeverk.

Vi har altså å gjøre med to ulike (men selvsagt beslektede) betydninger av dette begrepet. På den ene siden har vi det vi kan kalle forskningsparadigmer, på den andre siden har vi det jeg vil kalle intellektuelle paradigmer. Forskningsparadigme er altså et veldefinert begrep som har å gjøre med hvordan man driver forskning innenfor et eller annet fag, for eksempel biologi, fysikk, kjemi eller geologi. Intellektuelt paradigme, derimot, er å forstå som et mer generelt begrep; et rammeverk som gir føringer for hvordan man orienterer seg i tilværelsen på ett eller annet område, for eksempel om kjønnsrelasjoner, forholdet mellom samfunn og religion, innvandringspolitikk, integreringspolitikk og bistandspolitikk. Det er dessuten slik at enhver religion og ethvert livssyn, inkludert ikke-religiøse livssyn, går hånd i hånd med ett eller flere intellektuelle paradigmer, som altså i ganske stor grad vil styre hvordan tilhengerne av religionen eller livssynet skal eller bør tenke. Vi skal nå se litt nærmere på de to typene paradigmer. Dessuten skal vi se litt på det viktige begrepet paradigmeskifte, som altså har å gjøre med dette at man noen ganger bytter ut ett paradigme med et annet. Paradigmeskifter kan være dramatiske saker, og dersom det er forskningsparadigmer som byttes ut, betegnes det gjerne som vitenskapelige revolusjoner; standarduttrykket på engelsk er scientific revolutions.

Vi skal nå se nærmere på dette med intellektuelle paradigmer. Det vil imidlertid være en stor fordel i fortsettelsen om leseren også har forståelse for hva forskningsparadigmer er, og hvilken rolle de spiller i praksis. Appendiks E inneholder en populærvitenskapelig fremstilling av sistnevnte tema, samt noen lettfattelige eksempler fra vitenskapshistorien. I nevnte appendiks deler jeg også med leseren noe av det som skjedde da jeg selv på 1990-tallet opplevde på kroppen hva det vil si å gjennomgå et paradigmeskifte. Om du ikke har det alt for travelt, og om du ikke har god kjenneskap til dette med forskningsparadigmer fra før, vil jeg anbefale at du tar deg tid til å lese Appendiks E før du fortsetter.

 

[...]

<Du må kjøpe Selvmordsparadigmet for å lese dette kapitlet i sin helhet>

[...]

 

Oppsummering

Paradigmebegrepet er nyttig fordi det hjelper oss å forstå hvordan det kan ha seg at samfunnsutviklingen blir som den blir, og våre politikere ufortrødent vakler videre som de reneste zombier, uten at de nødvendige korrigeringer kommer. Spesielt er det slik at dette med paradigmer forklarer hvorfor visse perspektiver er uønskede i samfunnsdebatten; det ligger så å si i paradigmenes natur at man skaper en felles front mot dem som utfordrer de grunnleggende antagelsene ens eget paradigme bygger på. Og min påstand er altså at vi har et prekært behov for å bytte ut etterkrigsparadigmet med noe annet og bedre, dersom vi skal hindre at samfunnet ødelegges.

 

 

Tilbake til Selvmordsparadigmets innholdsfortegnelse.

 



[1] Se no.wikipedia.org/wiki/Paradigme.

[2] Se www.merriam-webster.com/dictionary/paradigm.